There’s the story, then there’s the real story, then there’s the story of how the story came to be told. Then there’s what you leave out of the story. Which is part of the story too.
«Hva du utelater fra historien» er selve grunnprinsippet i MaddAddam-trilogien, for også tredje bind dekker nesten nøyaktig samme tidsspenn som de to foregående, men viser fram enda et sett utelatte historielinjer og motivasjoner. Jeg ser at noen ikke liker dette siste bindet, men jeg syntes det var utrolig tilfredsstillende å få Zeb- og MaddAddam-brikkene også på plass i det grimme 3D-puslespillet. Det siste bindet kravler seg ellers et lite stykke videre inn i postapokalypsen, og jeg må si at det er en overraskende optimistisk sådan. Komplett med en riktig rørende kjærlighetshistorie. («Some days I did tell myself you were dead, though. I called that ‘realism.’ But the rest of the time I was waiting.») Men det er fortsatt preapokalypsen som er fokuset, og den er akkurat like skummel som før.
For øvrig ler jeg meg fordervet av craker-versjonene av forskjellige begivenheter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar