Forget even this (Kazuo Ishiguro: The Buried Giant)

Is it not better some things remain hidden from our minds?

Jeg er ikke så glad i stiliserte, drømmeaktige og åpenbart allegoriske bøker, og The Buried Giant er alt dette. Derfor taler det jo absolutt til bokas fordel at den klarte å holde interessen min hele veien igjennom. Ishiguro bruker den vage arthurianske fantasysettingen til et av disse eksperimentene med menneskenaturen: fjern et element og se hva som skjer. Det som fjernes her, er hukommelsen. Hva skjer med relasjonene mellom mennesker om de knapt nok har noen minner igjen? Det er grunn til å mistenke at en slik amputasjon vil ha sine fordeler, både på individnivå (som i et ekteskap) og på samfunnsnivå (som i et krigsherjet land). Og Axl og Beatrice er overraskende levende  og velavrundede personer gitt dette premisset.

Likevel, jeg er ikke så glad i stiliserte, drømmeaktige og åpenbart allegoriske bøker. Jeg får heller lese The Remains of the Day igjen.