Jeg tenker at jeg aldri skal slutte å kaste ting. Jeg tenker at jeg tror på sjelens renselse gjennom lek og moro.Noen av oss trenger bare, tja, skarve 19 år før de kan få seg til å lese en skamrost bok på morsmålet. Jeg vurderer til og med å lese Knausgårds første om kanskje bare et år eller to. Kremt.
Og jeg skjønner jo greia. Selv om den manetaktige, daffe, bortskjemte, selvsentrerte og komplett ansvarsfraskrivende hovedpersonen (Hamsun-helt à la manet?) går meg på nervene (og det skal han vel?), har jeg en god del sympati for prosjektet hans. (Jeg har dog ikke bankebrett.) Og jeg ler av de stadige onelinerne som avbryter den enerverende naivistiske språkføringen med jevne mellomrom. Og så syntes jeg forholdet til lille Børre var fortryllende.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar