Radix sanctitatis (Colm Tóibin: The Testament of Mary)

 ‘I was there,’ I said. ‘I fled before it was over but if you want witnesses then I am one and I can tell you now, when you say that he redeemed the world, I will say that it was not worth it. It was not worth it.’ 

Ganske tilfeldig (vel, det er jo ingen tilfeldighet at jeg stadig står til knes i de greske evangeliene) leste jeg denne samtidig som jeg av tekniske årsaker måtte lese gjennom Johannesevangeliet på gresk på jobb, og det er åpenbart at dette er en gjenfortelling nettopp av Johannesevangeliet gjennom Marias (Jesu mors) bitre og tvilende og nokså fragmenterte perspektiv. Det er Lasarus (fortalt som en riktig nifs og uetisk affære!), det er bryllupet i Kana, det er korsfestelsen som Johannes så den. Og Maria tviler, hun elsker sønnen sin, men mirakelutretteren er fremmed for henne, hun misliker disiplene og sirkuset som følger ham rundt, den indirekte berømmelsen som faller på henne, er en plage for henne, og hun er aldri direkte vitne til noen av hendelsene, som dermed alltid blir presentert som hearsay. Og nå, på sine eldre dager, er hun omgitt av evangelistene som vrir vitnesbyrdet hennes til å passe til det glade budskapet  (“But maybe they are simple.”), men Maria konkluderer med at korsfestelsesdagen umulig kan ha vært verdt det, om det så er evig liv for hele menneskeheten det står om.