Like there might be such a thing as a future (Ali Smith: How to Be Both)

Past or present? George says. Male or female? It can’t be both. It must be one or the other. Who says? Why must it? her mother says.

Det er ikke særlig morsomt å bli sittende fast på Charles de Gaulle i sju timer, men hvis man kan bruke tida på å lese mesteparten av How to Be Both i ett strekk, er det nesten verdt det. Det er en nydelig og intelligent liten bok, og fingernemt skrevet sånn at de to delene, «Eye» om en renessansemaler og «Camera» om en tenåringsjente anno 2013, kan leses i begge rekkefølger – papirboka selges tilfeldig i begge rekkefølger, men i e-boka kan du velge. Siden jeg har en hang til kronologi, valgte jeg «Eye» først, men rekkefølgen er ikke nødvendigvis som man tror. «Eye» er intens og lyrisk og full av malerens sanseinntrykk, mens «Camera» er full av ung og hjerteskjærende sorg, og begge har nydelige og velutbygde hovedpersoner. Om et par år skal jeg definitivt lese den om igjen i motsatt rekkefølge og få slutten sist (eller begynnelsen).