“I was buried alive five minutes ago,” Jared muttered. “Already with the mockery?”Unmade er uten tvil trilogiens mørkeste bind. Det er ikke gratis å stå imot Rob Lynburns onde planer, og boka er til tider nesten utilgivelig trist, men visse kan altså rett og slett ikke holde seg, selv i den mørkeste stund. Og det er jo en veldig vesentlig del av seriens sjarm.
Dette siste bindet gjør det også klart at det igjen er en grunn til at serien er en trilogi, som demonserien har den et fiffig tredelt perspektiv – denne gangen er det tre variasjoner over Kami og Jareds kjærlighetshistorie: lenket i første bind, skilt i andre bind, med Ash som en buffer mellom dem i tredje. Og jeg liker særlig godt hvor viktig det blir at de kjenner hverandre ut og inn – hver minste lille kontur av hver følelsessjattering.
For selv om det unektelig er en kjærlighetshistorie i sentrum her, er det overgripende temaet heller verdien av å ha mennesker i livet ditt som kjenner deg ut og inn og aksepterer deg akkurat sånn som du er. Og særlig i dette bindet kjenner man igjen Brennans fine grep om familierelasjoner fra demonbøkene – fedre og døtre, tanter og nevøer, søsken i blodet og i ånden. Dom som vet precis vem du är.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar