This paroxysm of guesswork (Michael Chabon: The Final Solution)

A delicate, inexorable lattice of inferences began to assemble themselves, like a crystal, in the old man’s mind, shivering, catching the light in glints and surmises. It was the deepest pleasure life could afford, this deductive crystallization, this paroxysm of guesswork, and one that he had lived without for a terribly long time.

Jeg hadde stor glede av å lese denne uten å vite hva cruxet var første gang, men jeg tror jeg frydet meg enda mer over å lese den nå for andre gang, for sporene er så elegant og nennsomt lagt ut, og så integrert i den fine, kjærlige og overbevisende beskrivelsen av den gamle mannen. («But the cords that held him together were so few and threadbare that he feared to loosen them.») Dessuten må papegøyen Bruno være den beste fuglen i noen bok noen gang, og den abrupte slutten, den endelige løsningen, er så inderlig hjerteskjærende.