Michael Chabon skuffer visst aldri. Wonder Boys er en helt uvanlig sjarmerende bok, og det skulle man jo ikke tro var mulig med den hovedpersonen – en ustadig halvgammel forfatter som ikke tar noe ansvar for eget liv utenom fiksjonen, men dumper, forråder og misligholder alt og alle, og som ikke greier fiksjonen heller, men ruger over et stadig voksende manusberg på godt over 2000 sider, som han for lengst har mistet fullstendig grepet på. Og så drar han ut på de villeste eskapader (transvestitter, en tuba, et hundemord og en halv boa constrictor er involvert) med den unge forfatterspiren James Leer, som også har et særdeles nonchalant forhold til den ikke-fiktive verden, og sin gamle forlagsvenn, som har et tilsvarende løselig forhold til ansvar og voksenhet.
Og den er så morsom. Og alle personene er skrevet med sånn varme. At det går an å like Grady Tripp, er hinsides min forståelse, men det gjør man. Det klinger kanskje litt hult at Tripp faktisk blir voksen til slutt, men det var vel det eller tubaen.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar